Piemonte

Brosjyren til sykkelturoperatøren sier:

Det er hit italienerne selv reiser når de skal nyte det gode liv – i vinens, matens og kjærlighetens paradis. Her finner du Barolo, Barbaresco og Barbera d’Alba, som mange mener er Italias beste rødviner. Dette suppleres med et kjøkken for de lange måltider med mat laget av kokker som kan faget fra grunnen av. Du passerer ikke Italias største byer på denne turen, men som syklist kan du glede deg til småbyer som ikke er så vanskelige å ta seg inn og ut av. Alessandria er nok ukjent for de fleste nordmenn, men med den neo-gotiske plassen i sentrum og en katedral i samme stil, vil de fleste bli positivt overrasket. Acqui Terme er en by som er skapt på varme kilder og helsebringende vann. I Alba og Asti kan du utforske vinens verden. Landskapet veksler mellom flatt, lettsyklet og kupert. Det er stor variasjon mellom dagene, men på den tyngste etappen mellom Acqui Terme og Alba, er det mulighet til å forkorte løypa med lokaltog.

Dette høres forlokkende ut! Jeg gleder meg til en sykkeltur i shorts og t-skjorte til en forandring, siden fjorårets tur foregikk stort sett i regn, motvind og kjølig vær. Satser alt på at vi ikke trenger å ta med regntøy og ulltrøyer...

Jeg hadde overtalt mannen i mitt liv til å være med på en ukes sykkeltur denne sommeren, men han satte to betingelser – at det skulle sykles i et varmere land enn Norge, og at vi skulle få fraktet bagasjen fra sted til sted. Valget falt på Piemonte i Italia, som ifølge brosjyren er stedet italienerne selv reiser til for å nyte det gode liv. Det var området for de store mat- og vinopplevelser sto det, og siden matlaging er min hobby nummer én var valget lett. Piemonte måtte det bli.

Dette var min første tur til Italia, og det gode liv startet allerede første kvelden. På hotellet i Alessandria var det en helt nyåpnet restaurant, og kjøkkensjefen hadde store ambisjoner om stjerner i Michelin-guiden. Sjelden har jeg blitt mer overrasket over et måltid i en hotellrestaurant! Det ble en stor matopplevelse, og nå forstår jeg hva ordet matkunst betyr! O lykke :)

Neste morgen fikk vi utlevert syklene. De var knall oransje, solide og tunge, men lette å stille inn og behagelig å sykle på. Vi fikk en detaljert veibeskrivelse og kart over området med inntegnet høydeprofil. Etter bitte litt famling for å komme ut av byen var vi i gang. Vi syklet stort sett bare på småveier, og de er det mange av! De går på kryss og tvers i det kuperte landskapet, og det kan være vanskelig å orientere seg, for det er ingen synlige holdepunkter å innrette seg etter, som en horisont, en elv eller havet. Mot slutten av dagen fikk vi noen lange, bratte og seige motbakker å forsere mot Acqui Terme. Vi var slitne da vi kom fram til hotellet. På kvelden fant vi en unnselig, rustikk restaurant inne i byen. Et eldgammelt lokale med buet tak i murstein og hvite vegger, og bare 8 bord. Matkulturen står meget sterkt i Italita, og hver region har sine spesialiteter. Her fikk vi servert mange tradisjonsrike retter fra området, og vi avsluttet med en himmelsk dessert! En pudding med litt grov konsistens, gjennomtrukket med vin og servert med sjokolade- og karamellsaus. Nå vet jeg at det var en bonet, og jeg har allerede komponert en oppskrift som skal prøves i løpet av høsten.

Dag 2 skulle bli mye tyngre enn åpningsdagen. De første 3 timene kom vi bare 16 kilometer av gårde! Det sier litt om topografien. Vi klatret totalt 1.128 høydemeter fordelt på 68 kilometer. Helningsgraden på motbakkene var oppe i 20 %! Vi brukte nesten 9 timer. Jeg har aldri i mitt liv vært så sliten på bursdagen min … Det ble ikke mye feiring da vi kom til Alba, men heller en rolig middag på hotellet.

Så var dag 3 til gjengjeld en lett dag. Vi skulle bare tre mil av gårde i et stort sett flatt landskap. Det kjentes som en hviledag etter utfordringene dagen før. Tidlig på ettermiddagen kom vi til Asti. Etter en dusj gikk vi ut i byen på leting etter et sted å spise. Klokka 16? I Italia? Scusi, men da er det ikke mye matservering! Alle spisesteder stenger etter lunsjservering klokka 14 og åpner igjen klokken 19.30 eller 20. På ettermiddagen er det bare barene som har åpent. Her kan du få et glass vin og gjerne noen små tapasaktige munnfuller samt en skål med chips, oliven eller nøtter. Det kan være at de også har ferdigsmurte sandwicher i folie, som varmes i mikro! Men matservering finner du ikke. En pussig tradisjon, men alle land har sine særegenheter.

Dag 4 var hviledag, og vi benyttet anledningen til å dra (med taxi!) til byen Canelli, der vi besøkte vinprodusenten Contratto, og ble vist rundt i kjellere med nær en million flasker spumante produsert etter den klassiske sjampanjemetoden.

Dag 5 var en perfekt sykkeldag! Piemonte er et jordbruksområde, og landskapet består av mange forholdsvis små åkerlapper med svært varierte vekster. Aprikosene var modne, vinrankene sto i skråningene, duene kurret, fuglene kvitrer, gresshoppene sang, hundene bjeffet og vi koste oss i godværet.

Dag 6 var vår siste dag, og da syklet vi gjennom et flatt og litt kjedelig landskap med store maisåkre og mye mygg. Det var godt å komme tilbake til hotellet i Alessandria, der vi fikk en hjertelig velkomst fra hotellets restaurant. De hadde satte sammen en helt ny meny bare for oss, og selvsagt spiste vi der om kvelden! Den restauranten var en stor opplevelse. Jeg håper det går dem godt i Michelins stjerneverden.

Vi var veldig fornøyd med sykkelturen og firmaet som arrangerte den. Inkludert i prisen var leie av sykkel med en sideveske og en frontveske/kartveske. Vi fikk gode veibeskrivelser. I vanskelige veikryss langs løypa var det på skiltstolpene limt små klistrelapper med retningspil. Dermed var det lett å være sikker på at vi var i riktig retning. Hotellene var også gode. I det hele tatt var turoperatørens opplegg gjennomtenkt og velprøvd.

Jeg anbefaler at man tar med seg sykkelshorts, hjelm, gode sykkelbriller og sykkelhansker uten fingre. Solkrem er viktig å ha med, likeså kontanter til småkjøp. Dessuten er det veldig kjekt å ha med en liten flaske Milo, sånn at en får vasket sykkelshortsen og t-skjortene underveis.

En ting er helt sikkert. Det er ikke siste gang jeg er i Italia! Vi har allerede snakket om å ta en sykkeltur fra Venezia til Kroatia, men det blir et annet år. Dessuten skal jeg tilbake til Asti, for der har de en mengde ulike festivaler i september/oktober, og de fleste hyller maten, drikken og det gode liv :)

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

22.01 | 10:16

Hei Magne
Du kan skrive inn www.spiderflex.com på din nettleser, og da kommer du rett til de som lager setet.
Hilsen Elin

...
19.01 | 23:50

Hei Elin!

Hvor har du kjøpt SPIDERFLEX sykkelsete? Jeg finner ingen som har det.

...
06.08 | 16:07

Hei Elin
GRATULERER så mye.....flott jobbet!!!!
Vi snakkes om ikke så lenge.
Varm hilsen fra Birgit

...
02.08 | 21:19

Hei Grete. Takk for mange hyggelige og oppmuntrende kommentarer underveis :) Det betydde mye at folk fulgte med. God helg. Skal du aykle Lavka neste lørdag?

...
Du liker denne siden