Oppsummering

38 dager på sykkel

Hvordan skal man oppsummere 5 uker på sykkeltur..? De nakne fakta sier at jeg har tilbakelagt 2.720 kilometer på 38 dager. Så mange dager og mil, så mange opplevelser, følelser og inntrykk, så mange landskap.

Det var en helt spesiell følelse å ta de første tråkkene ut fra flyplassen i Vardø. Sykkelen var montert med alle bager forsvarlig festet, og spenningen var stor. Ville kroppen takle anstrengelsene? Ville jeg få noen uhell slik at jeg måtte avbryte turen før jeg var i mål? Hadde jeg kjøpt godt nok utstyr? I det hele tatt – det var mange muligheter for at dette ikke skulle gå etter planen.

Reiseruta var bestemt ut fra hvilke steder jeg hadde lyst til å se, og samtidig ville jeg innom de 4 geografiske ytterpunktene på fastlands-Norge. Det var ikke den korteste eller enkleste ruta jeg hadde valgt… Heldigvis gikk det meste av veien utenom E6 og E39. Å være syklist på europaveiene har nemlig sine utfordringer. Langtransport, bobiler, biler med campingvogner og hengere, motorsykler og andre kjøretøy suser forbi i en evig strøm. De aller fleste er dyktige og hensynsfulle sjåfører, som legger seg godt ut for en litt engstelig syklist. Men så har du noen få umodne amatørsjåfører som nærmest stryker seg langs låret ditt på vei forbi deg. Det er skremmende å bli passert av et 18 meter langt vogntog som kjører i 90, og som ikke har til hensikt å gi deg noe rom. Noen bilister ga også tydelig uttrykk for at syklistene hører til på gang- og sykkelveier. Jeg mener derimot at disse veiene er laget for lokalbefolkningen. Noen forsvinnende få gangveier er veldig bra og varer i et par kilometer. De fleste er bare noen hundre meter lang og forbløffende upraktiske å bruke. Nei, jeg foretrakk veibanen, og gjorde heller alt jeg kunne for å bidra til at trafikken skulle gli smidig forbi meg. Jeg holdt meg på hvitstripa, var godt visuelt synlig, ga tydelige tegn og tenkte i det hele tatt som en bilist.

Selve syklingen er ærlig talt en heller begivenhetsløs og kjedelig affære. Hver morgen vet du at du har mellom 7 og 12 mil foran deg, og at framdriften på etappen i stor grad vil påvirkes av de tre elementene vind, vær og terreng. Sykling er mest en sanseopplevelse der syn, hørsel, lukt, smakssans og følesans er i sving. Nylagt asfalt, gjødslede jorder, furuskog og fjæralukt, lyden av småfugler eller måseskrik, sau som breker, biler som suser forbi, temperatur, vind og regn. En ser blomstene i veikanten og pussige navn på stedsskiltene en passerer: Syltevårpa, Tappeluft, Latteren, Rustefjelbma, Jubelen, Korsen, Lykling. En får et ganske snevert synsfelt, og ser for det meste bare asfalten og grøftekanten 2-5 meter framfor seg. Av og til ser en opp for å få et overblikk over landskapet og forberede seg på hvor veien går videre. Det meste foregår ellers inne i deg selv. Det nynnes på sanger og det prates både høyt og i det indre rom. Det er ikke mange konflikttema som diskuteres, men heller en dialog om de nære ting – skal denne bakken aldri ta slutt?! Hvor langt har jeg sykla nå? Er det ikke en rasteplass med toalett snart? Hvor skal jeg sove i natt? Hvor finner jeg en butikk? Hva er den lyden? Har jeg nok mat? Har jeg husket å skru på lykta? Hvor la jeg solkremen? Er det ikke på tide med en pause?

Og pausene var viktige, for det er stoppene og omveiene som beriker reisen. Det var derfor et poeng å besøke de severdigheter som lå langs veien. Heksemonumentet i Vardø, butikken i Lebesby, Slettnes fyr, helleristningene i Alta, Hamsundsenteret i Presteid, Tranøy fyr, Engeløya i Steigen, Saltstraumen, Alstadhaug kirke, Vega, Torghatten, Nidarosdomen, Atlanterhavsveien, Trollstigen, Geiranger, Jølster, Avaldsnes, Jøssingfjorden, Stavanger by og Lindesnes fyr. I begynnelsen var jeg innom en del museer, kafeer, gallerier, gårdsutsalg og utstillinger også. Noen var gjennomførte og flotte. Andre kunne knapt kalles en attraksjon. Jeg forstår at en på landsbygda må spe på inntekten i noen få travle sommermåneder, men mye var av dårlig kvalitet og fullstendig overpriset. En blir mett av severdigheter etter en stund…

Jeg hadde kjøpt inn et lett og fint telt til denne turen. Det var ment som kriseløsning i tilfelle alle herberger var fulle, eller hvis det var nydelig vær på en strand i midnattssol... Realitetene var imidlertid at jeg ikke orket tanken på å skulle slå opp telt, rulle ut underlag og sovepose, koke opp vann til RealTurmat og legge meg, mens regn og vind ristet i teltduken. Jeg var kald, sliten og sulten etter endt dag, og det var rett og slett U-AK-TU-ELT å sove i telt! Etter 5 dager var det med lett hjerte jeg sendte hjem 4 kilo med telt og kokeutstyr. Skulle bare ha sendt hjem sovepose og underlag også i samme slengen, for jeg brukte det aldri og sendte det hjem et par uker senere. Avtalen jeg fikk med Rica-kjeden var derimot gull verdt! Jeg overnattet 13 netter på Rica-hoteller. Det er så deilig å komme inn på et varmt rom, få pakket ut av bagene og hengt opp alt det våte, ta seg et glass rødvin og få en varm dusj. Det ble en høyt verdsatt hverdagsluksus! Rica finnes dessverre ikke overalt, så jeg overnattet også i mange campinghytter og noen gjestehus underveis. Påtakelig mange hytter var gamle og nedslitte, men likevel kostet det opptil 900 kroner for en person i ei natt! Noen tok også 100 kroner for leie av sengetøy og håndkle. Selvfølgelig var det flere gode unntak, men hovedinntrykket var at hyttene var dyre og dårlige. Skjønner godt at folk heller leier bobil på ferie.

Å sykle med oppakning er omtrent som å kjøre bil med henger. Bagasjen gjør at sykkelen blir litt mer vinglete. Det er også tungt å buksere den og oppakningen inn og ut av hotellrom, hurtigbåter og heiser. Ikke minst kjennes vekten godt i bakker. Min bagasje veide rundt 25 kilo da jeg startet. Ved hjemkomst veide den cirka 18, etter at jeg hadde sendt hjem telt, kokeutstyr, sovepose og liggeunderlag. Det var i grunnen passelig. Sykkelen og utstyret mitt fungerte ellers helt utmerket. Jeg hadde ett eneste uhell, og det var da festeskruen til bagasjebæreren knakk. Ellers var det ingen dramatikk med utstyret. Alle bagene jeg hadde investert i var solide og fullstendig vanntette. Sykkelen taklet alle forhold, og styret og setet fungerte helt perfekt. Jeg hadde gode klær og er i det hele tatt veldig fornøyd med å ha gjort god research rundt utstyret.  

Selv om sykling er en energiøkonomisk måte å forflytte seg på, blir man svært sulten og må spise ganske ofte. Som den matglade dame jeg er, var jeg opptatt av å få i meg næringsrik og variert mat. Siden det ofte var langt mellom butikkene hadde jeg alltid med brød og pålegg, Skyr og epler for 2 dager av gangen. I tillegg hadde jeg poser med Real Turmat. En typisk dag startet med en solid frokost med egg, frukt, yoghurt og frokostblanding. Så kom den første lunsjen etter et par tre timer og en en ny lunsj i 14-tiden. Middag ventet jeg med til jeg kom inn til dagens stopp. Det flotte med å sykle i ferien er at du kan spise ALT du vil, og det er ikke antydning til å legge på seg. Tvert imot gikk jeg ned 3,5 kilo på turen.

Jeg har aldri vært noen atlet eller drevet med idrett på høyt nivå. Treningen min går i hovedsak ut på å gå 4 km til jobb hver eneste dag, uansett vær og føreforhold. Jeg er overbevist om at det er årsaken til at jeg var i stand til å gjennomføre denne sykkelmaratonen. Kroppen min fungerte helt knirkefritt, bortsett fra stive nakkemuskler den første uka. Mange spurte om jeg ikke hadde vondt i baken etter så mange timer på sykkelsetet. Svaret er nei! Takket være Spiderflex-setet hadde jeg absolutt ingen problemer med trykkbelastning eller gnagsår på grunn av setet. Kan anbefale det på det varmeste. Butterfly-styret ga mange muligheter for å variere håndstillingen i løpet av dagen, så der hadde jeg heller ingen problemer. Det skal innrømmes at noen kvelder var jeg så sliten at jeg lurte på hvordan jeg skulle klare å sykle neste dag, men merkelig nok var jeg i fin form morgenen etter. Søvn er viktig restitusjon! Å få sove var forresten aldri et problem. Jeg er vanligvis veldig var for lyder og lys på soverommet, men på denne turen sov jeg godt hver natt, selv om midnattssola flommet inn vinduene, eller rommet vendte ut mot en trafikkert vei.

En journalist spurte hva som hadde vært den største opplevelsen? Det kan jeg ikke svare på. Hele reisen har vært en sammenhengende opplevelse på så mange plan. Det er også umulig å svare på hvor det er finest, for landet er så variert og alle områder har sine kvaliteter. Jeg har likevel prøvd meg på en 10 på topp-liste over hva jeg husker best:

1.    Riksvei 17 på Nordlandskysten sammen med Jorunn
2.    Møtet med Roger og Marianne i Farsund var helt spesielt
3.    Velkomsten hos Ole Magnus på Langfjordbotn Camping
4.    Trollstigveien imponerte meg virkelig
5.    Heksemonumentet i Vardø ga meg mye å tenke på. Så mange skjebner…
6.    Luksusfølelsen på suiten på Rica Alta Hotel. Ah!
7.    Alstadhaug kirke og omvisningen der med sang av Petter Dass' salmer
8.    Hullet i Torghatten, der jeg virkelig kjempet en kamp mot meg selv
9.    Butikken i Lebesby skulle jeg gjerne ha brukt mange timer i!
10.   Finnmark fylke. Et undervurdert ferieland!

Det jeg imidlertid vil huske aller best er den store frihetsfølelsen. Dagen var fullstendig min egen. Jeg satte selv agendaen og bestemte alt. Ingen avbrøt meg i tankegangen. Ingen krevde min oppmerksomhet. Ingen maste eller forventet noe av meg. Det var ingen stress. Når jeg la meg var jeg sliten i kroppen og ikke i hodet. De få gangene jeg tenkte at «det her er ikke så artig…», så sa jeg til meg selv: «om 3 måneder er du tilbake i jobbtralten og hverdagen igjen. Da blir du avbrutt i det du holder på med, det er frister å rekke, dokumenter å skrive, møter å gå i og full fart både hjemme og på jobb. Nå skal du bare ligge her i veikanten og trø på og nyte den friheten du opplever – selv om det regner og er litt kjipt akkurat nå.» Og det hjalp!

Det står en plakett i tingrettsbygningen i Tana der det er inngravert: "Det er syv hovedretninger. Opp, øst, nord, sør, vest, ned – og inn i deg selv". Det er et meget dekkende uttrykk for denne turen! Det meste skjedde nemlig inne i Elins verden :)

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Grete Nergaard | Svar 02.08.2013 17.38

Fantastisk fint sammendrag - beundringsverdig - der også! :D))

Elin 02.08.2013 21.19

Hei Grete. Takk for mange hyggelige og oppmuntrende kommentarer underveis :) Det betydde mye at folk fulgte med. God helg. Skal du aykle Lavka neste lørdag?

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

22.01 | 10:16

Hei Magne
Du kan skrive inn www.spiderflex.com på din nettleser, og da kommer du rett til de som lager setet.
Hilsen Elin

...
19.01 | 23:50

Hei Elin!

Hvor har du kjøpt SPIDERFLEX sykkelsete? Jeg finner ingen som har det.

...
06.08 | 16:07

Hei Elin
GRATULERER så mye.....flott jobbet!!!!
Vi snakkes om ikke så lenge.
Varm hilsen fra Birgit

...
02.08 | 21:19

Hei Grete. Takk for mange hyggelige og oppmuntrende kommentarer underveis :) Det betydde mye at folk fulgte med. God helg. Skal du aykle Lavka neste lørdag?

...
Du liker denne siden