I morges startet Roger, min vert det siste døgnet, og jeg på siste etappe fra Farsund til Lindesnes. Det var strålende sommervær med sol, vindstille og varmt. Litt bakkete og svingete de 4,5 milene til Lindesnes, men det var
ingen stress. Klokka 12.40 var vi framme. Merkelig nok var det ikke den store jubelen jeg følte, men heller en dyp tilfredsstillelse av å ha gjennomført et slikt prosjekt med stil. En svært godt planlagt og godt gjennomført
Tour de Norge. Veldig stolt av meg selv :)
En større oppsummering av de siste fem ukene må komme om en uke eller to. Alle opplevelsene må få synke inn og komme litt på avstand først.
Men en ting kan jeg si - jeg er imponert over kroppen min! Jeg har aldri vært noen atlet eller drevet med idrett på høyt nivå. Basisen min er bygd opp rundt det å gå til jobb hver dag, og jeg er overbevist om at denne
enkle treningen er grunnårsaken til at jeg var i stand til å gjennomføre denne sykkelmaratonen. Jeg har heller ikke hatt noen onter noe sted! Ikke et lite gnagsår en gang. Sier bare: det setet er genialt! Jeg føler meg ikke
fysisk sliten - tvert imot har jeg vel aldri vært i bedre form - men jeg begynner å bli mentalt sliten og lei av den nomadiske tilværelsen jeg har vært i så lenge. Skal bli godt å komme tilbake til bestevennen hjemme og
gode kolleger på KSAT! Hverdager er best!
Med unntak av de dagene jeg hadde følge av Arnulf og Jorunn har det vært en ensom reise - på godt og vondt. Det er fritt og deilig å få tenke
tankene helt ut og være fullstendig i sitt eget selskap. Men det er også litt synd å oppleve store ting og ikke ha noen å dele det med. Terje har fått noen telefoner der jeg hadde så mye å fortelle at han stakkars
ikke slapp til :)
Til slutt vil jeg takke alle som har fulgt med meg via nettsiden på turen gjennom dette lange og flotte landet. Jeg har satt utrolig stor pris på likes og kommentarer fra dere underveis. Det ble litt mindre ensomt
på den måten. Tusen takk!