Hvil deg nå, du er sliten
Hvil din kropp før din kraft ebber ut
Vann pipler inn i dine sko
Du vandrer i regn
Mil etter mil etter mil
etter mil etter mil etter mil
I dag har jeg hatt Jahn Teigen i hodet nesten hele veien fra Førde til Leirvik, 8,4 mil. Jeg er kjempesliten og kjenner at moralen er lav på grunn av det håpløse været. Dagen har vært en studie i regn! Yr, lett
regn, silregn, styrtregn... Vann pipler ikke bare inn i skoene, men absolutt over alt. Du blir jo også svett av syklingen, så det er vått, klamt, kaldt og ekkelt. Det verste er at milene virker så ufattelig lange når det
eneste man egentlig vil er å komme i hus... I dag er faktisk første dag på denne turen at det har kjentes litt håpløst, og første gang jeg har kjent på at det skal bli godt å bli ferdig med prosjektet.
Jeg lengter hjem til kjæresten og bestevennen, til ungene og hus og hjem. Til å legge seg i den samme senga hver kveld. Til å gå på jobb og ha det artig med kollegaer...
Nei, jeg stopper
der før det utvikler seg til enda mer syt og bæs. Det er ei uke igjen, og den skal også leves :)
I morgen skal jeg først til det vestligste fastlandspunkt på vei i Norge - like ved Mongstad.
Deretter står det Bergen på min plan :)