Daglige oppdateringer

Jeg liker å være mentalt forberedt på reiseruta, så jeg spurte resepsjonisten på hotellet i Loen om hvordan veien var til Førde. "Det er greit til Utvik, og så en bakke opp Utvikfjellet, men den er ikke så bratt og ikke så lang". Så bra! Ikke bratt og ikke lang passer meg utmerket i dag :)

Det var tåkeskyer med yr og regn fra start til mål i dag, men de første 3 milene gikk likevel som en drøm på flatt terreng langs Loen- og Innvikfjorden. Så kom Utvikfjellet... Jeg kommer forever til å være skeptisk til veibeskrivelser heretter! "Ikke langt" var 8-9 km og "ikke bratt" var 6-7 % helning i endeløse sikksakksvinger til jeg endelig var på toppen - 600 meter over havet! Det sto skilt på toppen... Det kan dokumenteres... Jeg var svett inni og søkkvåt av regnet utenpå. Når en da kjører nedover på andre siden blir en iskald! Jeg frøs så jeg ristet da jeg kom ned til Byrkjelo. Inn på bensinstasjonen og skannet lokalet etter noe varmt. Det ble baconpølse og espresso choc! Ikke en vanlig meny for meg, men det hjalp litt. Bytte til tørr genser hjalp også. 

Så var det drøyt 2 mil på E39 fram til Jølstravannet. E39 er Vestlandets svar på E6, og minst like ille! Masse tungtrafikk og bobiler, biler med campinvogn eller båthengere, biler og motorsykler. Det suser forbi deg i en evig strøm. Da jeg kom til Skei var jeg innom ei kro for å høre om jeg burde fortsette på E39 forbi Jølstravatnet eller ta den betydelig mindre veien på sørsiden. Mannen i kassa sa at sørsiden var penest, og samme lengde og ja, den er asfaltert. Og hvordan er de 2 siste milene fra slutten av Jølstravatnet til Førde? Er det mye opp og ned? "Neida, det er BARE unnabakker!" svarte han. Klok av skade tok jeg den siste informasjonen med en stor klype mistro. 

Jølster er et fantastisk flott område. Det ser man lett, til tross for lave skyer, silregn og motvind... Gamle bygninger i værbitt lafta tømmer, torv på taket og utskjæringer både her og der. De nasjonalromantiske maleriene fra slutten av 1800-tallet må være malt her. Og riktig nok. Her dukket plutselig et skilt med "Astruptunet" opp. Jeg var turist en liten time og lærte at Nikolai Astrup bodde her i voksen alder, og det var her han malte sine viktigste bilder. En del originalbilder henger i bygningene. Det var verdt et besøk. 

Jeg har innimellom tenkt mye på motvind i dag, hvilket er ganske naturlig når den har vært et uvelkomment reisefølget i 7 mil. Motvind er demotiverende. Det er som å møte en vegg av motstand. Motvind er hele forskjellen på en god og en dårlig dag - uavhengig av været ellers. Vått vær blir verre. Godt vær blir verre. Motvind gjør at du trekker opp skuldrene og samtidig drar hodet så langt ned du får det. Rene skilpadda. Hele overkroppen er anspent, og framdriften er betydelig dårligere enn uten vind. Du blir så utrolig sliten... 

Ved enden av Jølstravatnet måtte jeg tilbake på E39, og da fikk jeg dagens opptur, for de 2 siste milene til Førde var virkelig bare unnabakke! O jubel! 

Dagens etappe tok 9,5 timer og var 11,2 mil lang. Etter en sånn innsats er det mer enn deilig å ha reservasjon til et rom på Rica Førde Hotel. La gå at spa-et ikke er åpent en søndag kveld. Dusjen hadde varmt vann og der sto jeg leeenge :) 

Nå har jeg spist nydelig steinbit i restauranten på hotellet og hatt en veldig hyggelig prat med damen som serverte meg. Hun er fra Bø i Vesterålen og har gitt meg gode råd for morgendagens strekning. Hun inviterte meg til og med på morgenkaffe hjem til seg i morgen tidlig - men det var til vi fant ut at vi har en litt forskjellig døgnrytme :) 

I morgen beveger jeg meg mot Sognefjorden og Norges vestligste punkt på fastlandet. 

Vi høres!