Så glad for å være i Gamvik! 11,5 timer. 10,5 mil. Det er de enkle fakta.
Jeg startet i Lebesby etter å ha besøkt lokalbutikken med et vanvittig utvalg! De hadde ikke fått vært med
i Rema-kjeden for å si det sånn. Det var alt fra kasjettluer, til spiker, lester, krushunda i absolutt alle varianter, bøtter, mat og - ja, de hadde det meste. I tillegg lukta det himmelsk godt av nystekte sjokoladeboller :)
Starta i lettskyet pent vær, 6 sekundmeter vind fra øst og ca 8 grader. Og sånn holdt det seg hele dagen. Når en skal sykle mot nord kjennes vind fra øst ut som motvind av styrke kuling... Æ e så lei av vind!!!
Men i morgen skal jeg motsatt vei, så da blir motvind til medvind, bare han værgud ikke snur seg...
Jeg har forsert den berømte riksvei 888. Først fra Bekkarfjord til Hopsidet, så fra Hopseidet til Mehamn.
Da hadde jeg tilbakelagt 8,5 mil. I Mehamn hadde jeg en pitstop for å finne motivasjon til å fortsette 2 mil til. Motivasjonen fant jeg i en kjempegod burger og en cola på Mehamn hotell... Spurte to fjortisjenter om hvordan veien var til
Gamvik. De svarte: "det e tre litt lange oppoverbakka, men så e det laaange fine nekjøringe og nesten helt slett resten". Ye right... Telte fire kilometerlange-og-vel-så-det motbakker, og riktignok lange nedkjøringer - som jeg må
opp i morra - men så var det slett ikke slett resten heller! Men nå er jeg her, og har fått meg en dusj og ligger på senga og er godt fornøyd, selv om jeg er stiv og støl over alt.
Takk for alle gode råd
om kalde føtter. Nød lærer kvinne å finne gode løsninger! Shimanosåler er byttet ut med norske ullsåler fra butikken i Lebesby, og regntrekket til skoene tatt utenpå - og vips! Problem solved! Nå er
det bare nakke-skulderproblemet igjen. Det er ikke så lett å løse.
Mannen min tok en gang et bilde av et skilt som står i retsbyningen i Tana (tror jeg det var...). Der står det: "Det er syv hovedretninger.
Opp, øst, nord, sør, vest, ned - og inn i deg selv". Den siste retningen har jeg definitivt vært i dag, og det jeg fant inni meg selv var to Elin-er. Den første er Sutre-Elin. Hun er liten og forsiktig og litt engstelig og litt lavmælt
og bor langt bak i hodet. Hun sier sånt som: "No kommer det en veldig lang bakke! Enn om du ikkje orke å sykle helt opp? Du blir svett og sliten og det blir så tungt!" Men da kommer den andre Elin fram - la oss kalle henne Tøffe-Elin.
Hun er mye større og sterkere og absolutt ikke lavmælt og forsiktig! Hun snakker høyt! Hun synger når det kjennes bra og når det blir tungt roper hun "Kom igjen! Det her klare du helt fint! Pain is temporary - pride is
forever! Du e f... mæ skitgod!!!" (Æ e jo nordlenning og vi sir sånt...) Og den der innebygde treneren driver meg fram. Helt utrolig! Har det direkte artig i motbakkene innimellom :)
Men nå er jeg glad jeg bare har 6 mil
i morra. Så er det hurtigruta til Havøysund natt til onsdag og en hel hviledag der. Noen som vet av en god massør i Havøysund..?