Ja, hvis gårdagen var en opptur, så har dagen i dag vært en slitsom affære. Fra Rustefjemba gikk det oppover og nedover - og sånn fortsatte det i grunnen. Lange oppoverbakker og korte nedover. Høres ikke logisk ut,
men sånn var det :) I tillegg har det regnet i lange perioder. Det var to strekninger med veiarbeid der det var sand- og grusdekke. Det kjentes som om sykkelen satt fast! Jeg har brukt nesten 9 timer på 8 mil, og det sier jo sitt. Men nå
har jeg leid et hus med alt jeg trenger, og snart er det litt å spise også.
Kroppen fungerer i grunnen veldig bra. Øyvind fysioterapeut har gjort en meget god jobb med knærne, for de fungerer helt knirkefritt! Takk og lov. Jeg
fikk også noen strikkede knevarmere av datter Ingrid før jeg dro, og de er på hver dag. Det er imidlertid to ting som ikke fungerer - nei, det er ikke bakdelene :) Det første er nakke/skulderregionen som blir så inderlig stram
i løpet av dagen. Neste morgen er hodepina ikke langt unna. Håper det går seg til etter hvert, men jeg er redd for at du må sette opp timer for nakken når jeg kommer hjem igjen, Øyvind... Det andre er at føttene
er iskalde! Må se om jeg finner noen andre såler et sted.
Ellers har jeg det bra. Kjenner litt på ensomheten, og gleder meg til å få selskap av Arnulf i Havøysund. Deilig også å snakke med Terje hver
dag, og få litt tips og råd om ulike ting. Men nå er det REAL for andre gang i dag! I morgen er butikkene åpne så jeg kan få litt mer variasjon :)
Forresten! Det er kjempehyggelig med hilsninger fra dere. Føler
meg litt mindre ensom :D