 |
|
|
 |
|
I morges startet Roger, min vert det siste døgnet, og jeg på siste etappe fra Farsund til Lindesnes. Det var strålende sommervær med sol, vindstille og varmt. Litt bakkete og svingete de 4,5 milene til Lindesnes, men det var
ingen stress. Klokka 12.40 var vi framme. Merkelig nok var det ikke den store jubelen jeg følte, men heller en dyp tilfredsstillelse av å ha gjennomført et slikt prosjekt med stil. En svært godt planlagt og godt gjennomført
Tour de Norge. Veldig stolt av meg selv :) En større oppsummering av de siste fem ukene må komme om en uke eller to. Alle opplevelsene må få synke inn og komme litt på avstand først.
Men en ting kan jeg si - jeg er imponert over kroppen min! Jeg har aldri vært noen atlet eller drevet med idrett på høyt nivå. Basisen min er bygd opp rundt det å gå til jobb hver dag, og jeg er overbevist om at denne
enkle treningen er grunnårsaken til at jeg var i stand til å gjennomføre denne sykkelmaratonen. Jeg har heller ikke hatt noen onter noe sted! Ikke et lite gnagsår en gang. Sier bare: det setet er genialt! Jeg føler meg ikke
fysisk sliten - tvert imot har jeg vel aldri vært i bedre form - men jeg begynner å bli mentalt sliten og lei av den nomadiske tilværelsen jeg har vært i så lenge. Skal bli godt å komme tilbake til bestevennen hjemme og
gode kolleger på KSAT! Hverdager er best! Med unntak av de dagene jeg hadde følge av Arnulf og Jorunn har det vært en ensom reise - på godt og vondt. Det er fritt og deilig å få tenke
tankene helt ut og være fullstendig i sitt eget selskap. Men det er også litt synd å oppleve store ting og ikke ha noen å dele det med. Terje har fått noen telefoner der jeg hadde så mye å fortelle at han stakkars
ikke slapp til :) Til slutt vil jeg takke alle som har fulgt med meg via nettsiden på turen gjennom dette lange og flotte landet. Jeg har satt utrolig stor pris på likes og kommentarer fra dere underveis. Det ble litt mindre ensomt
på den måten. Tusen takk!
Du vet det uttrykket "ingen kjenner dagen før solen har gått ned"..? Vel, min dag ble en smule annerledes, og mye morsommere, enn jeg tenkte i morges. Planen var å sykle de 6,6 milene fra Egersund til Flekkefjord,
og så få skyss de 3 milene med tunneler som kommer rett etterpå. Deretter skulle jeg sykle til Lyngdal og overnatte der, for så å foreta et tidlig framstøt mot Lindesnes i morgen tidlig. Sånn
gikk det ikke helt... Jeg startet fra Egersund i 8-tiden i et fantastisk vær. 19 grader og strålende sol. Terrenget er litt kupert de første milene, men det gikk helt fint. Etter et par timer var jeg innom en Prix-butikk
i Sokndal og kjøpte ingredienser til en liten lunsj som ble inntatt ved ei idyllisk elv. Syklet videre mot Jøssingfjorden, og fikk repetert historien om hva som skjedde der under krigen og hvorfor "jøssing" etterhvert ble en hedersbetegnelse
på norske motstandsfolk. Så var det forbi "Helleren" - gården som er bygd under et fjellutspring i Jøssingfjorden. Og så begynte monsterbakkene... Lange, seige motbakker i området Åna Sira. Jeg visste at de kom, så
jeg tok det med ro oppover. Plutselig kommer en mann på sykkel opp på siden av meg og spør om jeg sliter? Neida, dette går fint, sa jeg så lett jeg kunne. Jeg tar det bare med ro oppover. Han ble liggende ved siden av meg, og
vi kom i prat - ja, jeg var andpusten og ja, han var helt uanstrengt... Det viste seg etter hvert at han var 60 år og fra Stavanger. Han syklet hver eneste dag og hadde lyst til å sykle Nordkapp - Lindesnes en gang. Det som var svært merkelig
var at han via omveier hadde lest om turen min i Nordlys! Vi hadde som dere skjønner mye å snakke om oppover bakkene. Måtte av og til be ham stoppe for at jeg skulle å få igjen pusten... For å gjøre
historien svært kort: han ringte kona si og ba henne komme og hente meg i Flekkefjord og kjøre meg gjennom tunnelene. Så inviterte han meg like godt hjem til sommerhuset deres i Farsund, og der er jeg nå installert i ei leilighet i
sokkeletasjen! Jeg har fått omvisning i Farsund. Blitt servert en utsøkt 3-retters middag med krabbesalat, grillmat og is med ferske bær til dessert. Og i morgen skal denne mannen sykle sammen med meg de 5 milene til Lindesnes... Jeg er
helt overveldet! Det har vært en fantastisk dag. En sånn som man alltid vil huske :) I morgen er det altså siste etappe, og det skal bli fint å avslutte dette prosjektet med stil. Drøye fem uker med konstant forflytning
er nok. Gleder meg til hverdager nå. Vi høres!
Dette var dagen for å sette fartsrekord! God medvind, flatt landskap det meste av veien , overskyet og 14 grader. 10,4 mil gikk unna på 7,5 timer inkludert to matpauser! Nice :D Jæren er helt flat, og Nordsjøen
står rett på fra vest. Det er mange store og flotte gårdsbruk langs veien og fint bygde steingjerder som deler opp teigene. Jeg har jo sett bilder av steingjerdene på Jæren før, og ikke helt skjønt vitsen med dem,
men i dag forsto jeg. Vinden. Disse gjerdene må være en god avskjerming mot vind. Det var også massevis av drivhus langs veien, så det er tydelig at klimaet er bra for dyrking, men at en trenger le for vinden. Jeg har
brukt klikksko hele turen, og kan ikke tenke meg å sykle uten. I 257 mil har det gått helt problemfritt - helt til siste rundkjøring før Egersund. Jeg løste ut høyre sko for å vente på en bil, men lente meg
litt for mye til venstre og klarte ikke å få løst ut venstre sko i tide... Veltet rett ut i veibanen! Damen i bilen bak meg sto selvfølgelig stille, så ingenting ble skadd - bortsett fra stoltheten min som slo seg stygt :( Jeg hadde ikke trodd at jeg noen gang skulle hate gang- og sykkelstier, men sånn er det. Eller - hate er et sterkt ord - jeg modererer det til frustrert og forbandet over hvordan disse gang- og sykkelveiene er anlagt! De er i beste fall lite
gjennomtenkt og kun ment for lokalbefolkningen. Jeg har opplevd sykkelveier som plutselig stopper mot en garasje eller bare tar slutt, som har solide stengsler som du ikke kommer forbi uten å gå av og leie sykkelen, som brått tar slutt på
den ene siden av veien, for så å fortsette på den andre siden, eller som har så høye fortauskanter at du må gå av og løfte sykkelen over. I dag ble dette tatt til nye høyder, da de på en helt ordinær
liten fjottvei ute i distriktet plutselig hadde klasket opp et forbudsskilt for gående og syklister! Jeg stopper og ser etter gang- eller sykkelvei i nærheten, men nei. Så snur jeg meg, og der er det jammen et likedan skilt i den retningen
jeg kom fra! Her kommer jeg altså verken frem eller tilbake... Er det rart man blir lovbryter? Det viste seg etter hvert at jeg 2 kilometer før skulle ha tatt en gang- og sykkelvei (som for meg så ut som den gikk rett inn i et boligområde
langt utenfor den retningen jeg skulle), og så ville jeg blitt ledet inn på den rette vei litt lenger fram. Go figure... Hvis Statens sykkelveiplanleggere trenger eksperthjelp, så kan jeg hjelpe. Jeg har også omfattende dokumentasjon
på artige tilfeller av bråstopp i gangveier...Da har jeg fått blåst ut litt frustrasjon, og det var deilig :) I morgen er det nest siste dag! Vi høres.
Så ble det regn igjen. Det pøste ned på veien mellom Haugesund og Skudeneshavn, men på en måte gjorde det ikke så mye i dag. Det var lett terreng og bare 4 mil å sykle. Yr melder dessuten om sol fra i morgen,
og da skal det visst holde seg bra en stund. Kanskje jeg får brukt t-skjorte og shorts igjen..? Det hadde vært deilig. Først var jeg innom Avaldsnes, som er en skikkelig vikingeplass. Harald Hårfagre har blant annet
hatt en kongsgård der, og han døde i 933. Det står en steinkirke på neset som ble bygget rundt 1250! Det kanskje mest spesielle finner en utenfor veggen på kirka - en 7 meter høy bautastein som lener seg så
vidt mot kirkeveggen, men bare nesten. Det er 11 cm før steinen berører steinveggen. Det sies at dommedag kommer den dagen bautasteinen tar i veggen. Så syklet jeg videre til Skudeneshavn, som er valgt til Norges
sommerby. Det er jo en idyllisk liten plass. Nå var det mildt sagt grått og vått i dag og stedet tok seg vel ikke ut fra sin beste side, men hvite, små trehus er visst selve symbolet på sommersted for folk sørpå.
Jeg spiste forresten en veldig god fiskesuppe der mens jeg ventet på ferga til Stavanger. Jeg har aldri vært i oljebyen Stavanger før, og var oppsatt på å få sett litt av den. Så etter å ha
fått sjekket inn på Rica-hotellet og vært i dusjen var det rett ut i gatene væpnet med bykart og paraply. Det vil si, først nødet resepsjonisten meg med en helt nystekt vaffel med eplesyltetøy! Det var nydelig :)
Ja, så fikk jeg gått gjennom gamlebyen, ned i vågen (eller heter det vågen bare i Bergen kanskje..?), over til shoppinggatene og til og med droppet innom Domkirken rett før den stengte. Jeg hadde avtalt å møte
kjentfolk for å spise middag, og det var veldig hyggelig :) Nå er det bare 3 dager igjen før jeg er på Lindesnes. Jeg har ingen tro på at det blir lette dager. Det vil si, de første milene nedover
Jæren i morgen blir kanskje lette hvis værmeldingen slår til - sol, 18 grader og 7 sekundmeter MEDvind!!! Ryktene sier så at veiene sør for Egersund er rene berg og dalbanen og utrolig tung å sykle. You win some, you loose
some... Jeg vurderer å bruke E39 en del for å unngå de verste veiene, men der er det heftig trafikk og mange tunneler. Pest eller kolera... Skal, skal ikke... Det skal uansett bli deilig å komme i mål på
Lindesnes på søndag. Men så må jeg jo også komme meg derfra og hjem. Det har jeg ikke lagt en plan for enda, men det ordner seg. I verste fall får jeg bruke en dag ekstra og sykle til Kristiansand. Synd man ikke har kjentfolk
i området med sykkelstativ :)
Livet er så mye lettere å leve når det er godvær :) I dag var det grått i Bergen da hurtigbåten gikk klokka 8. Halvannen time senere var det solgløtt da jeg gikk av på Rubbestadnes i
Bømlo! Alt regntøy ble kontant ranget av kroppen og pakket ned i bagen. Hurra! Fram med solbrillene og de tynne hanskene, og så var jeg klar for Bømlo. Det er et nydelig område med myke åser, smale veier, sauer på
beite og små vann med vannliljer. Så var det ferge over til Haugalandet, og terrenget ble enda lettere. Det var ren idyll å sykle i dag. Haugesund sto egentlig ikke på min overnattingsplan, men det passet så
bra på ruta. Rica har vært helt fantastisk på denne turen, og jeg fikk rom på Rica Maritim Hotel. Det er så deilig å komme inn på et rom, få pakket ut av bagene, ta seg et glass rødvin og gå
i dusjen. Det er det man gleder seg til når dagens mål begynner å nærme seg. Jeg hadde ikke fikset å bo i telt på denne turen... Bagen var full av svette klær, men på hotellet fikk jeg bruke vaskemaskinen, og
nå henger absolutt alt, unntatt det jeg står og går i, til tørk. Håper det blir klart til i morgen tidlig :) Jeg hadde bestemt meg for at dette skulle bli en rolig dag. Derfor droppet jeg turen til
Rosendal - med tungt hjerte - men Terje, vi får ta Hardanger med bil en annen gang. I morgen er det videre til Avaldsnes, Skudeneshavn og Stavanger.
Du liker denne siden
|
|
|
|
|
|