Fra Hatteng til Skibotn

Ja, da var den siste av sommerens treningsturer overstått.

Lavkarittet er Nord-Norges største terrengsykkelritt, og går over fjellet fra Hatteng til Skibotn. Det er et 7 mil langt og tøft sykkelløp - tøft både i betydning av slitsomt og i betydning kult :)

De første 7 km er lette og går slakt oppover på asfalt og god grusvei. Men så… Så kommer det 1 mil med til dels kraftig stigning på dårlig ”vei” som bedre kan beskrives som steinete traktorsti. Det går i serpentinersvinger oppover til en er 840 meter over havet. Jeg hadde ikke god nok teknikk til å sykle på det underlaget, så jeg gikk store deler av denne delen av løypa.

Foto: www.lavkarittet.no

Deretter bar det nedover fjellet på god grusvei før vi svingte inn på E8 og asfalten i Skibotndalen. Jeg er ei pingle i nedoverbakker, men det er rart når du får på deg startnummer - da gir du litt mer på! Så ligger du der på asfalten og koser deg og tenker at ”dette går jo fint, godt det snart er slutt” så bærer det inn i skogen og 15 km på sti! Denne siste delen av løypa var absolutt de mest krevende, med skogstier, grusvei, traktorveier, skogstier, asfalt, grusvei og skogstier... Opp, ned, opp, ned, opp, ned. Det var utrolig slitsomt, både fysisk og mentalt.

Lavkarittet var virkelig krevende, men jeg klarte det med glans! En tid like under 5 timer er mer enn godkjent for en 55-åring som startet å sykle i mai og aldri hadde syklet på stier eller fjellveier før. Det var deilig å endelig komme i mål etter å ha vært på sykkelsetet i 4 timer, 57 minutter og 9 sekunder :) Ufattelig fornøyd med egen innsats!