Andre testtur

For få en realistisk følelse av neste års sykkelutfordring, hadde jeg bestemt meg for å ta to lengre sykkelturer denne sommeren. Den første gikk til Torsvåg i juni, mens den andre har blitt utsatt på grunn av denne sommerens begredelige vær. Men jo lengre jeg ventet, jo mer nærmet det seg bærsesongen, og som mange vet blir jeg nokså fokusert på innhøsting når august kommer…

Ruta hadde jeg planlagt for lenge siden: ta hurtigbåten til Skjervøy og sykle mot Storslett og overnatte der. Neste dag sykle oppover Reisadalen så langt veien går, og gjerne være med en elvebåt videre innover for å få sett Mollisfossen. Så skulle jeg snu og overnatte lengre nede i dalen. Tredje dag skulle gå via Olderdalen og ferge til Lyngseidet, og siste dag var det tid for å trille hjem via Breivikeidet. Turen byr på sine utfordringer – det 27 mil til sammen og to tunneler på ruta hvorav en undersjøisk. Det er én fjellovergang som skal passeres to ganger samt en hurtigbåttur og to fergestrekninger.

Siste helg av juli viste langtidsvarselet endelig en ørliten bedring, med lite vind, mindre regn og til og med et par solgløtt. Torsdag ettermiddag gikk jeg derfor ombord på hurtigbåten Nordfolda, og etter drøyt 2 timers tur sto jeg på Skjervøy havn klokka 18.30. Herfra er det 5 mil til Storslett, og dit ville jeg gjerne nå før det ble alt for sent.

På veien er det to tunneler, men Kågentunnelen på 1.700 meter kan heldigvis unngås ved å ta den gamle grusveien som går på utsiden. Like etterpå kommer imidlertid Maursundtunnelen, og den kan ikke unngås for den går under Maursundet, er 2.100 meter lang og 92 meter under havets overflate. I god fart nedover merkes det godt at det er iskaldt inne i tunnelen til tross for 10 grader utenfor! Det var lite trafikk og få lyder, bortsett fra sykkelkjedet, min egen pust og vannet som dryppet og sildret langs tunnelveggene. Hvis du har litt fantasi kan du lett forestille deg at havet flommer inn bak deg… Like greit å ikke tenke før du er ute igjen!

På vei ned under havet

Ja, så var det bare å tråkke videre i lavt skydekke og 8-10 grader. Når du tenker at nå er det ikke så langt igjen, så er plutselig Reisafjellet der… I 4,5 kilometer går det sakte oppover på absolutt laveste gir, og så suser en 3,5 km nedover rett etterpå. Det du da finner ut er at du må lære deg å regulere på klærne! Når det går opp svetter du, og i lange nedoverbakker blir det kaldt – særlig på fingrene. Lurt å ta på ekstra hansker før nedfarten. 

Jeg hadde ikke bestilt overnatting, så jeg var litt spent da jeg nærmet meg Storslett klokka 22.30, trøtt og våt og kald. Men se! Ved Sørkjosen åpenbarte det seg et skilt med ”Ledig rom” på Henriksens Gjestehus, og for 720 kroner fikk jeg rom og en varm dusj og frokost neste morra. Der og da var det meget vel anvendte penger.

Fredag sto Reisadalen for tur. Det er 5 mil bilvei innover denne vakre dalen til veien slutter ved Saraelv. Det tok meg 4 timer å nå dit, inkludert mange stopp for å ta bilder, oppdatere Facebook-status og spise. 1 kilometer før Saraelv ble jeg imidlertid oppringt av båtføreren som sa at elvebåtturen jeg hadde håpet å få inn til Mollisfossen var avlyst. Så nært, men dog så fjernt… Det var ingen ting å gjøre med det, så jeg gikk ned til elva for å lage middag – mitt aller første måltid Real Turmat. Det var lite mygg, lettskyet, pent vær og lett å leve.

Jeg skulle overnatte i telt og hadde avtalt med en kollega at jeg skulle få sette opp teltet ved hytta til hennes svigerforeldre, Liv og Øyvind Rundberg. Den er på Makkstilla, omtrent midtveis mellom Saraelv og Storslett. Da jeg parkerte sykkelen viste computeren at jeg hadde tilbakelagt 74 km den dagen. Liv og Øyvind er på alle måter gjestfrie og nydelige mennesker, og jeg ble traktert med øl og bidos og bålkaffe med ”fløte” (les: Baileys). Frokostkaffen neste morgen var av det kuriøse slaget, servert med tørka reinkjøtt i koppen!

Liv og Øyvind Rundberg med Vilge

Lørdag ble av det våte slaget, og det regnet uavbrutt de 73 kilometerne fra Makkstilla til jeg fikk tak over hodet på Magic Mountain Lodge på Lyngseidet. Det ble selvfølgelig nærkontakt med Reisafjellet igjen, denne gangen fra den bratteste siden med 9 % stigning.

På fergeleiet i Olderdalen ble det en time og et kvarter å vente siden den ene av to ferger var tatt ut av trafikk. Ikke så mye å gjøre med det. Tiden ble tilbrakt under et ørlite tak og på begrenset areal med tørr grunn.

Magic Mountain Lodge på Lyngseidet har heldigvis store rom der alt av utstyr ble pakket ut for å tørke.

Jeg kan ingen ting om sykler. Jeg vet ikke hva de fleste delene heter eller hvordan de virker. Jeg har aldri i mitt liv hatt interesse for å mekke eller skru på noe som helst. Da skjønner dere at jeg har litt angst for at det skal skje noe med sykkelen underveis. Og det skjedde selvfølgelig. Jeg hadde i grunnen hatt en lyd ved kjedet i mange mil, uten at jeg hadde koblet noen årsak til det. Men plutselig midt på Breivikeidet på søndag formiddag ble det en helt åpenbar grunn for ulyden. Det ble umulig å gire opp til mellomgiret! Jeg kunne jo saktens klare meg med de letteste girene til jeg kom hjem, men det var enda 4 mil, og jeg måtte i alle fall prøve å løse problemet selv.

En behøver jo ikke være mekaniker for å anta at det måtte mangle olje et sted, problemet var at jeg ikke hadde tatt med meg sykkelolje... Shaise! Men denne matglade kvinnen hadde selvfølgelig med seg en bitte liten flaske olivenolje av ypperste kvalitet – og oljen ble nå ofret i det godes tjeneste. Det fikset giret og ulyden øyeblikkelig, og resten av turen hjem gikk utmerket. Mestring :D

Søndag kveld var jeg hjemme igjen etter å ha tilbakelagt 27 mil på knapt 4 dager.

Hva har jeg så lært av denne turen?

  • Først og fremst at jeg har kjøpt bra utstyr! Sykkelen er helt utmerket både i seige motbakker og bratte nedkjøringer. Telt, sovepose og underlag fungerte bra, og sykkelklær og regntøy gjør jobben.
  • Jeg våknet imidlertid hver morgen med hodepine – til tross for null alkoholinntak… Nakken er helt stiv og hodepina svever i panna. Jeg har tenkt på mange mulige årsaker: som at jeg sykler med drikkesekk som veier 4 kg på det meste. Kan det ha noe å si? Eller er det styret og setet som må stilles bedre inn? Eller må jeg bare lære meg å slappe av i skuldrene når jeg sykler?
  • Jeg må trene på å sette opp teltet. Det blir ikke stramt nok, og innerduken henger mot ytterduken.
  • Teltet blir et supert alternativ når det er fint vær eller i krisesituasjoner, men jeg kjenner at overnattingene kommer hovedsakelig til å bli på hytter og hoteller. Det er fantastisk deilig med en dusj etter endt dag og godt å ligge i ei god seng om natta…
  • Matopplegget fungerte helt greit. Jeg tenkte bevisst på å få en god sammensetning av fett, karbohydrater og proteiner, så spiseseddelen inneholdt polarbrød med salami og ost, epler, yoghurt med musli, Real Turmat – og ei flaske cola hver dag for å få litt rask energi. Må variere litt mer til neste år.
  • Ortlieb-sekkene er suverene, men jeg må få bedre innvendige pakkeposer for klær og småting. Gjerne noen vanntette med ventil for å komprimere. Organiseringen av utstyret var mye bedre enn forrige tur, men det er fremeldes vanskelig å huske hvor jeg har lagt de ulike tingene.
  • Jeg våkner hver morgen med hovne øyne og slapp og pløsen hud i ansiktet. Det må vel være trekk og påvirkning av vind og regn og sol som gjør det. Finnes det en god krem som er ekstra beskyttende?
  • Det er de nære ting en blir opptatt av på en slik tur. Er det ikke en rasteplass med toalett snart? Hvor skal jeg sove i natt? Hvor finner jeg en butikk? Hva er den lyden fra kjedet? Har jeg nok mat til de tre neste måltidene? Har jeg husket å skru på lykta? Hvor la jeg myggstiften? Er det ikke på tide med en pause? Jeg var fullstendig min egen herre og det var ingen stress. Ingen som maste eller forventet noe av meg. Når jeg la meg var jeg sliten i kroppen og ikke i hodet. For en luksus! Jeg gleder meg til neste år Smiler

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Øyvind Rundberg | Svar 31.07.2012 15.10

Interessant, en svært "levende" beskrivelse av "Nord-Troms Rundt". Skal bli spennende å følge deg sommeren 2013 - må nok bli på nett.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

22.01 | 10:16

Hei Magne
Du kan skrive inn www.spiderflex.com på din nettleser, og da kommer du rett til de som lager setet.
Hilsen Elin

...
19.01 | 23:50

Hei Elin!

Hvor har du kjøpt SPIDERFLEX sykkelsete? Jeg finner ingen som har det.

...
06.08 | 16:07

Hei Elin
GRATULERER så mye.....flott jobbet!!!!
Vi snakkes om ikke så lenge.
Varm hilsen fra Birgit

...
02.08 | 21:19

Hei Grete. Takk for mange hyggelige og oppmuntrende kommentarer underveis :) Det betydde mye at folk fulgte med. God helg. Skal du aykle Lavka neste lørdag?

...
Du liker denne siden