 |
|
|
 |
|
Jeg er som sagt typen som må ha konkrete mål å jobbe mot for å få framdrift. Spesielt når
det gjelder trening! Jeg er avhengig av trening for å føle meg vel. Uten trening blir kroppen slapp og treg, den faller liksom
sammen og eser ut, blir dvask og ulekker… Men for at hjernen min skal motiveres til å trene må jeg ha et mål å jobbe mot. Etter at maratonløpet
i Stockholm var over og målet var nådd, klarte jeg ikke å motivere meg til hverdagstreningen igjen. Derfor satte jeg
sensommeren 2011 dette store, langsiktige og kjempehårete målet – å sykle Norge
fra øst til nord, vest til sør.
Norges geografiske ytterpunkter
Norges geografiske ytterpunkter
Hvorfor vil en legge ut
på en 35 dagers tur i ensomhet? En tur som garantert blir slitsom, kald, våt,
full av motbakker og mygg og som vil gi store utfordringer både mentalt og
praktisk..?
Mitt svar er at jeg har kommet i en alder da en innser at man
ikke skal leve evig, og at drømmer må realiseres mens en er i stand til det. I
hele mitt yrkesaktive liv har jeg tilbrakt tiden bak et bord. Først i 21 år
som tanntekniker og alene på arbeidsplassen, bare med en rad glisende gebiss til selskap. Så i 12
år foran en pc.
Målet
med turen er rett og slett å oppleve Norges lange kyst og folkene som bor der.
Jeg har for så vidt
reist litt. Har bodd to år i USA og vært på ferie i Thailand, Dubai, Mexico og
flere av ”Landene Syden”, men mitt eget land har jeg ikke reist mye i!
Jeg ønsker å få mentale bilder over byer og landskap. Jeg vil kjenne på det å være
i det ukjente, være underveis, å se at ting ordner seg, kjenne på musklene at vi bor i et langt land…
Ruta skal gå mellom Norges ytterpunkter på fastlandet – fra Kibergneset i Vardø kommune, som
ligger lengst øst på fastlands-Norge, til Kinnarodden, som
ligger lengst nord, deretter til Vardetangen i Austrheim kommune, som ligger
lengst vest og ned til det sydligste punktet i landet, Lindesnes.
Jeg
regner med at
det vil ta mellom 5 og 6 uker. For en fantastisk reise det må bli..!
Regnbuen sett fra hytta i Malangen
Regnbuen sett fra hytta i Malangen
Jeg har gitt meg selv to år til å planlegge turen og trene på sykling. For å holde på motivasjonen har jeg satt
meg mange mindre delmål. Blant annet vil jeg ta
et par lengre turer i Troms sommeren 2012 og være med på Lavkarittet i august.
Panleggingen er faktisk
kjempeartig! Jeg har lest utallige blogger skrevet av tidligere Norge-på-langs-syklister, og suger til meg nyttige tips om sykkelutstyr og rutevalg, matlaging, teltliv
og alt mulig annet. Jeg har satt opp en oversikt over nødvendig utstyr. Jeg har kjøpt inn kart fra Syklistenes
Landsforening der tunneler og fergestrekninger er tegnet inn. Jeg har fått tak i
NAFs veibok, som gir verdifull bakgrunnsinformasjon om stedene underveis.
Jeg
koser meg med å visualisere meg selv på sykkelen i fint driv nedover kysten.
Selvfølgelig er jeg realistisk nok til å vite at det blir motvind, sluddbyger, myggsvermer og mørke tunneler også.
Og det kjennes litt skummelt å skulle sykle alene. Hva om jeg
blir nedkjørt i en mørk tunnel, havner i grøfta på grunn av iltre bilister, blir sprunget ned av ei rasende elgku eller en flokk
rein, teltet brenner eller sykkelen blir stjålet, møter fulle, ekle folk, eller - ja, du vet…
Jeg har stadige
diskusjoner med meg selv: skal jeg bo i telt eller hytte? Skal jeg dra alene
eller finne noen å sykle sammen med? Skal jeg oppleve mest mulig eller ta litt
mer straka vegen? Hvor mye trenger jeg egentlig å trene på forhånd..?
Jeg har en
million spørsmål, og de fleste har jeg antakelig ikke svar på før jeg er ferdig
med turen :)
|
|
 |